aurorara

Då er det tid for mitt siste innlegg på fagbloggen i “Digital Formidling”. Eg skal no reflektrere over utviklinga mi med denne fagbloggen.

Klare mål eg hadde i mitt fyrste innlegg på denne bloggen var at eg skulle lære meg verktøyet for blogging i “WordPress”, og eg ville lera meg å blogge. Desse måla følar eg så absolutt at eg har lert meg og eg er veldig glad for det. Eg hadde som mål å læra meir om internett også, og eg følar at det har eg ijallefall gjort i forelesningane vi har hatt i dette faget. Ein ting som framleis er ein smule uklårt for meg etter dette året er litt om kva som gjer ein blogg så popular. Nokre kristeriar for dett har eg fått med meg. At man må skilje seg ut med noko spesiellt og eg har funne ut at man gjerne må vera litt kjendis for å ha ein blogg nokon vil følgje med på, eller vera meget politisk aktiv og komme med politiske ståstader som verkar tiltrekkande for nokon.

Uansett så har eg og funne populære bloggar som eg har ingen aning om kvifor er så populære….

Eg synes dette året har gått fort og at eg har lært masse nyttig i dette faget som eg kan bruke i resten av mitt liv. Ein fagblogg følar eg at eg har lært mykje av, og eg har på ein måte blitt tvinga til å reflektere over ting og drøfte saker og ting som eigentleg er veldig interessante, og dett følar eg at eg har godt av. God ide med ein fagblogg.

Men no seier eg offisielt hadet til fagbloggen. Det er jo litt herleg også

I forbinding med bloggoppgåve nr 8, som eg no tek i siste lita, har eg lese artikkelen “Convergense calls -Multimedia Storytelling at British News Websites” av Neil Thurman og Bill Lupton.

Denne artikkelen handlar om utviklinga frå dei klassiske papiravisene til framtidas multimedieteknologi på nettet, og den ser på nye endringar i redaksjonen samt ulike nye teknologiske grep som bør bli prioritert i no i nyare tid. skal møte fremtidens multimedieteknologi på nettet.

Som vi veit har det vore ei enorm utvikling innanfor dette med aviser. No ligg om eg tør seie ca ALLE papiravisar som nettavisar på den digre plattformen internett, og alle som då har tilgong på internett har tilgont til avisene ein før gjekk og kjøpte i butikken. Hadde vi sagt at det kom til å bli sånn for nokre tiår tilbake, hadde folk aldrig trudd på oss, men no er det ein realitet at nettavisene moglegens vil ta over for papiravisene etterkvart som tidas går og papiravisane missar generasjonen som er van til å kjøpe dei.

Korleis ei nettavis er i forhald til ei papiravis er jo noko å snakke om. Internett i dag har jo alle verdas moglegheiter, og nye medie som lyd og film er blitt ein del av den avisa vi ser på nettet.

Som eg har lese i artikkelen “Convergense calls” :

“In June 2007, one of the UK’s largest newspaper
publishers, Trinity Mirror, announced the start of ‘an overhaul of all its regional
newspaper websites’, with ‘greater emphasis on multimedia, with video content prominent
on the front page’ (Stabe, 2007a). In the same month the Johnston Press, one of
the UK’s four largest local newspaper publishers, talked about creating ‘a true multimedia
experience for our users’ (Stabe, 2007b). Their Lancashire Evening Post newsroom has
been at the forefront of the company’s multimedia strategy with ‘every member of editorial
staff [now producing] video and online stories’ (Smith, 2007). At the national level
The Daily Telegraph launched a ‘“news-on-demand” video service’ in September 2007,
at the same time as the Guardian was promising ‘“serious investment” in its own video
team’ (Press Gazette, 2007).”

Her står det svart på kvitt at video og lyd nettopp er blitt eit viktig verkemiddel i nettavisane og dei er sentrale teknologiske faktorar som lar seg gjere i ei nettavis.

Så dei tradisjonelle mediene har blit uutvikle ganske kraftig. Som følge av dette er det vi kallar mediehus blitt ein faktor. I medihusa er redaksjonen frå la oss seie tv, radio og aviser samla under eit og same tak, eg dei samarbeidar om sakene sine og får ting fortare ut på lufta. Skilnaden på dei ulike mediene er blitt forminska og den same bruken av teknologi går igjen i dei forskjellige mediane. For eksempel kan ein video bli brukt både i fjernsynssending og i nettavisa, medan lyden på videoen kan bli brukt i ei radiosending. Veldig enkelt og greit. Dette står det og noko om i artikkelen:

“The use of Flash video is giving organizations such as the BBC more
flexibility in the way they present video stories, allowing for embedded content to be
played directly off the page. Experiments have been very successful, and journalists will
have to come to grips with the way it can bring an extra dimension to a story.”

Om vi ser på dei avisene vi har her på Sørlandet og den lokale avisa Fædrelandsvennen, ser vi at dette med nye multimedia har teke form i nettavisa. Nettavisa til Fædrelandsvennen har fått det forkorta navnet fvn.no, og her finn vi alt det vi søker i ei traadisjonell papiravis.

I nettavisa fv.no finn vi multimodalt innhald som lydbileteseriarmed tekst, vi finn nokre filmsnuttar i avisa, og dei har tilogmed eit live nettkamera aom filmar forskjellige stader på Sørlandet.

Dette er ting vi absolutt ikkje finn i ei tradisjonell avis, og eg meinar at avisenes utvikling har ein positiv boge. Eg meinar at nettavisanes tid er komen og at dei kjem til å bli for ei god stund.